Det finnes flere metoder for doping av halvledere.
Hovedmetodene er diffusjon eller implantasjon.
Ved
diffusjon tilføres donorstoffet på overflaten av
halvlederen. Atomer eller molekyler fra donorstoffet vil
bevege seg inn i halvlederen fordi de alltid vil bevege seg
fra et område med høy konsentrasjon til et med lav
konsentrasjon.
Donoratomer
blir ionisert, dvs. de går fra å være nøytrale til å få en
ladning. Dette skjer f.eks. ved at elektroner blir fjernet.
Donoratomene kan dermed akselereres i et elektrisk felt.
En ionekilde sender ut ioner som akselereres til høy
kinetisk energi. En typisk verdi kan være 100 keV, men
både lavere og høyere verdier blir brukt.
En
separasjonsmagnet gjør det mulig å skille ut ioner med
riktig fart og masse. Bare de med riktige egenskaper
blir avbøyd med 90 grader og treffer spalten.
En ny
akselerator gir ønsket kinetisk energi. Den kan både gi
ionene høyere fart eller bremse dem. Ved å regulere
magnetfeltet i ei magnetisk linse, vil ionene kunne
styres i forskjellige retninger. Dermed er det mulig å
lage en ionestråle som treffer hele målet, i dette
tilfellet ei tynn silisiumplate.
Ionestrålen kan ødelegge overflata på silisiumplata.
Dette kan repareres ved å varme opp plata til ca. 1200
K.